Venn med sjefen i sosiale medier

Sosiale nettverk og det å benytte sine sterke og svake sosiale bånd til privat eller karrieremessig fordel er ingen ny oppfinnelse. De sosiale nettverkene har vi benyttet oss av til alle tider. Forskjellen ligger i måten vi holder kontakten på.

Om vi bare går ti år tilbake da jeg gikk på videregående holdt jeg kontakten med bekjente og nære venner ved å ringe, sende SMS eller e-post.

Venneforespørselen i 2003 var gjennom å spørre den andre face-to-face eller via e-post om å få telefonnummeret. Det var mye lettere å miste kontakten med de svake sosiale båndene etter en tid, dette fordi man ikke ringte eller sendte SMS jevnlig. Det er en stor forskjell fra i dag hvor en bare er ett tastetrykk unna en oppdatering om hva dine bekjente driver med til en hver tid.

 

Så kom Facebook

Så kom dagen alt ble satt i system og grupper, dagen var i januar 2007, jeg ble koblet til Facebook. Det gikk ikke lang tid før flere av mine sterke og svake sosiale bånd var nøstet opp igjen som «venner» på Facebook. Bekjente fra grunnskolen, videregående og folkehøyskolen, flere svake ledd som jeg ville ha mistet om det ikke hadde vært for et nettverkssamfunn som Facebook.

Som mange andre har jeg flere bekjente som jeg ikke i utgangspunktet snakker med daglig, men jeg vet hva, deres interesser og kompetanse er og hva de driver med til en hver tid. Dermed kommer spørsmålet; hvor åpen er du til å dele ditt privatliv med dine bekjentskaper?

 

«VENNER»

Flere av mine «venner» på Facebook er mine gode venner, men over halvparten av mine 572 «venner» har jeg ikke snakket med på flere år. Men jeg deler fremdeles alt av bilder, personlige oppdateringer og interessante artikler jeg personlig liker. Noen ville kanskje ha ment det er greit å dele bekjentskapene inn i grupper som kan se enkelte ting i profilen din. Men som min sjef på Henne & Mauritz sa her om dagen, når jeg spurte om hennes holdning til denne åpenheten på profilen;

«Om du ikke har noe å skjule, hvorfor ikke være like åpen som du er i den fysiske sosiale verden? De som ikke deler så mye på Facebook er ofte de som heller ikke deler så mye av privatlivet heller. Facebook er ikke for de som ønsker å skjule noe.»

Hennes poeng var at vi har kommet dit hen at man stort sett oppfører seg etter personligheten sin på nett som man gjør i hverdagen, på jobb og blant andre mennesker. Jeg er ganske enig med henne, vi har siden 2007 endret hvordan vi handler og skriver på nett.

Flere synes at vi lager et glansbilde i de sosiale nettverkene som Facebook, Instagram eller på blogger. Jeg mener det er ingen forskjell fra virkeligheten. Grunnen til denne påstanden er at vi må innrømme at vi ikke sier eller viser en dårlig side av hverdagen til en bekjent som vi møter til en kaffe kanskje en gang i halvåret.

De fleste nordmenn liker heller ikke å vise svakhet og syte, vi har en tendens til ikke å snakke om vanskeligheter. Dette gjør det mer synlig når noen tørr å heve stemmen i de sosiale nettverkene, og snakker om de vanskelige situasjonene i livet.

 

Sjefen, kolleger på Facebook eller ikke

Er det greit å ha sjefen på Facebook? Som meg er det flere som deler sitt private liv på Facebook med svake sosiale ledd. Som nevnt over er jeg som folk flest og oppfører meg på Facebook som jeg gjør i den virkelige verden.

Hva er da galt med å dele dette digitale-livet med sjefen? For meg er ikke dette et problem. Min nåværende sjef sa det veldig greit at om man ikke har noe å skjule på nett, er det heller ikke et problem å være «venner» med sjefen eller kolleger.

«Det kommer an på din personlighet og egne personlige grenser.»

Jeg mener det også har noe å si hvordan forhold du har til sjefen din. Mitt forhold til de sjefene og lederne jeg har hatt oppgjennom de siste 10 årene er veldig godt. Derfor er det ikke et problem for meg å dele litt av min hverdag og mitt private liv med dem. Det er ikke bare min kompetanse og kunnskap som avgjorde at de ansatte meg, men en kombinasjon med min personlighet. Hva er faren med å dele litt av deg selv da?

 

Kunnskap og kompetanse på sosiale medier

Som en fremtidig kommunikasjonsrådgiver er kunnskap og kompetanse innen de digitale sosiale mediene viktig. Om vi ser på tall fra TNS Gallup fra tredje kvartal i 2014, øker bruken av sosiale medier som Facebook, Instagram og spesielt applikasjonen Snapchat med 10 % fra 2. kvartal blant unge mellom 15 til 29 år.

Jeg tror, om en kommunikasjonsrådgiver eller markedsfører ikke har en bred og rik, kunnskap og kompetanse i bruken av de sosiale mediene, vil hun eller han komme til kort allerede i dag. Med en fremadstormende ungdom som er vokst opp med digitale kanaler som en del av hverdagen, er det viktig at organisasjoner/bedrifter ikke henger etter i hvor de potensielle kundene og sine ansatte befinner seg.